Skriftlige og muntlige høringssvar
Optikerbransjen kommer med innspill i saker som omhandler bedriftene, syn og øyehelse. Alle våre høringssvar finner du her
Optikerbransjen har gitt innspill til forslag om endringer i forskrift om rekvirering av legemidler. I høringssvaret stiller vi oss nøytrale til at Helsedirektoratet overtar ansvaret for å fastsette hvilke legemidler optikere kan rekvirere, men understreker behovet for at listen revideres i samarbeid med bransjen. Vi ber også myndighetene vurdere rekvireringsrett for optikere med relevant videreutdanning i terapeutiske øyedråper, og at dagens aldersgrense for bruk av diagnostiske øyedråper erstattes av forsvarlighetsprinsippet.
Optikerbransjen støtter intensjonen om å digitalisere og effektivisere helsesektoren, og mener elektroniske bruksanvisninger bør være standard der det er hensiktsmessig. I høringssvaret peker vi samtidig på behovet for at krav til unik utstyrsidentifikasjon ikke blir unødvendig detaljerte for kontaktlinser og briller, der mange produktvariasjoner kan gi svært mange oppføringer uten tilsvarende merverdi. Optikerbransjen støtter derfor at produkter med samme kliniske og designmessige parametere kan grupperes under samme master UDI.
Optikerbransjen støtter de foreslåtte endringene i prismodellen for nasjonale e-helseløsninger, men understreker behovet for forutsigbare og rimelige kostnader for mindre private helsetjenestetilbydere. I høringssvaret peker vi på at mange optiske virksomheter frivillig er koblet på Helsenett for å sikre trygg digital samhandling med fastleger, øyeleger og annet helsepersonell. Samtidig mener vi at prisen må stå i forhold til nytteverdien, og at mindre aktører bør få bedre tilgang til funksjonalitet dersom betalingsplikten skal ha bred legitimitet.
Optikerbransjen oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet til å inkludere flere yrkesgrupper som er autorisert helsepersonell i planleggingen av fremtidens fastlegetjeneste. Å begrense forskriften til kun å gjelde sykepleiere vil være et unødvendig hinder for optimal ressursbruk og for å finne lokale, gode løsninger. Mange yrkesgrupper, blant annet optikere, har kompetanse og erfaring som kan bidra til å avlaste fastleger på en trygg og effektiv måte til pasientenes beste.
Optikerbransjen peker i sitt innspill til Helsereformutvalget på at optikere er en underutnyttet ressurs i norsk øyehelse. Med over 1,8 millioner årlige konsultasjoner, høy lokal tilgjengelighet og avansert diagnostisk utstyr kan optikere bidra til bedre oppgavedeling, kortere ventetider og mer bærekraftig ressursbruk. Innspillet løfter særlig behovet for bedre rapportering, digital samhandling og offentlig-privat samarbeid, samt tydeligere bruk av optikeres kompetanse i oppfølging av diabetes, eldre og barn.
Vi støtter forslaget om å fjerne dagens ordning der brukerrepresentanter oppnevnes etter forslag fraspesifikke brukerorganisasjoner. Vi mener dette er en positiv endring, da det sikrer at enkeltorganisasjoner ikke får uforholdsmessig stor innflytelse over oppnevnelsene.
Vi støtter anbefalingen om å la kommunene stå for optimal organisering, men med en sterk oppfordring til å ta i bruk private aktører for å sikre best mulig tilgjengelighet for pasientene.
Vi mener at syn- og øyehelse bør vektlegges i større grad i en NOU om skjermbruk hos barn og unge, og understreker behovet for strukturerte synsundersøkelser for barn og unge etter fireårskontrollen.
Vi mener at optikerbedrifter ikke utgjør en «risiko for at det offentlige ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud». Dermed bør ikkeoptikerbedrifter inngå i den foreslåtte godkjennelsesordningen.
Et viktig prinsipp for oss er at helsepersonell skal behandles av likemenn. Vi støtter derfor ekspertgruppens anbefaling om å styrke samarbeidet mellom NPE, Helseklage og organisasjonslivet.
De fleste kjedene og innkjøpssamarbeidene er knyttet opp mot ett organisasjonsnummer i sin egen kjede. Dersom den foreslåtte nye betalingsmodellen blir innført, vil det få store økonomiske konsekvenser for bransjen.
Det første er å ta i bruk alle de autoriserte helseprofesjonene, også de små, da vi sammen utgjør en helhetlig helsetjeneste. Dersom man kun fokuserer på de store profesjonene, vil de tjenestene fort ende opp med å bli overbelastet, og det er ikke til det beste for pasientene.
Vi ønsker å komme med våre synspunkter angående forslaget om moms på helsetjenester, spesielt synsundersøkelser, som er fremmet i NOU 2022:20 – Et helhetlig skattesystem. Vi som en interesseorganisasjon for optikerbransjen, er bekymret for de potensielle samfunnsmessige konsekvensene av moms på synsundersøkelser.
Optikere er autorisert helsepersonell og bransjen utfører om lag 1,8 millioner konsultasjoner hvert år. For at vår kompetanse skal kunne brukes optimalt, ønsker vi å knytte oss tettere opp mot flere andre helsetjenester.
Å se best mulig er viktig for barns utvikling, både i læringssituasjoner, men også i lek. Dette gjelder alle barn, og ikke bare de med amblyopi. Dermed støtter vi at en ny ordning inkluderer alle barn, i tillegg til at den eksisterende ordningen ivaretar barn med behov for en behandlingsbrille.